{"id":4912,"date":"2022-06-27T12:34:57","date_gmt":"2022-06-27T12:34:57","guid":{"rendered":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/?page_id=4912"},"modified":"2022-06-29T07:25:56","modified_gmt":"2022-06-29T07:25:56","slug":"lopeskoens-effekt-pa-lopsokonomi%ef%bf%bc","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/?page_id=4912","title":{"rendered":"L\u00f8peskoens effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi\ufffc"},"content":{"rendered":"

\n Forrige side<\/a>\n<\/p>\n

\n Neste side<\/a>\n<\/p>\n

\n

L\u00d6PLABBET TESTER<\/span><\/p>\n<\/h1>\n

\n

L\u00f8peskoens effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi<\/p>\n<\/h1>\n

\"\"<\/p>\n

\n

Lurer du, som s\u00e5 mange andre, p\u00e5 hvilken l\u00f8pesko som er den beste superskoen? Fra et prestasjonsperspektiv kan dette faktisk m\u00e5les!<\/p>\n<\/h1>\n

\n

Tekst: Eivind Holsbrekken, L\u00f6plabbet<\/p>\n<\/div>\n

\n

OL i Rio 2016 markerte et drastisk skille i utviklingen av l\u00f8pesko, da verden fikk sitt f\u00f8rste m\u00f8te med dagens moderne supersko. Etter herrenes maratonkonkurranse var alle tre pallplassene erobret av ut\u00f8vere som l\u00f8p med en ukjent prototypesko, radikalt annerledes enn datidens tradisjonelle maratonsko. P\u00e5 den tiden hadde maratonskoene typisk sv\u00e6rt tynne melloms\u00e5ler for \u00e5 spare vekt, hvilket naturligvis gikk p\u00e5 bekostning av skoenes st\u00f8tdempende egenskaper. Denne ukjente prototypen derimot, som senere skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en tidlig versjon av den ikoniske Nike Vaporfly, hadde i stedet en sv\u00e6rt tykk melloms\u00e5le, men av et moderne materiale som var mye lettere enn de tradisjonelle melloms\u00e5lematerialene. Prototypen hadde derfor b\u00e5de meget gode st\u00f8tdempende egenskaper og sv\u00e6rt lav vekt.<\/p>\n

Dette tilfellet av Vaporfly-dominanse skulle vise seg \u00e5 ikke v\u00e6re en tilfeldighet, da skoen ogs\u00e5 dominerte andre distanser for b\u00e5de menn og kvinner, b\u00e5de i og etter OL Rio 2016 i ulike versjoner (versjon 4%, og senere versjonene Next% og Next% 2). Det ble derfor raskt liten tvil om at denne revolusjonerende superskoen hadde en betydelig prestasjonsfremmende effekt, og flere studier har i ettertid fors\u00f8kt \u00e5 avdekke de bakenforliggende egenskapene. Konsensus blant studiene virker \u00e5 v\u00e6re at de moderne melloms\u00e5lematerialene er hoved\u00e5rsaken til den prestasjonsfremmende effekten. I dagligtale beskrives melloms\u00e5ler og deres materielle egenskaper gjerne med grad av respons. Dette er et subjektivt begrep som lett skaper assosiasjoner, men som mangler en tydelig definisjon. En mer presis m\u00e5te \u00e5 beskrive ulike melloms\u00e5lematerialer p\u00e5, er med begrepene compliance og rescilience, som sammen bestemmer melloms\u00e5lematerialets energiretur.\u00a0<\/p>\n

\u00ab… de moderne melloms\u00e5lematerialene er hoved\u00e5rsaken til den prestasjonsfremmende effekten\u00bb<\/em><\/p>\n

Et materiales compliance er hvor lett det deformeres, alts\u00e5 hvor mykt det er. Melloms\u00e5ler av materialer med h\u00f8yere compliance er derfor mykere og deformeres lettere, slik at de komprimeres mer under stegavviklingen og binder mer energi. Et materiales resilience er hvor lett det returnerer fra en komprimert tilstand tilbake til sin opprinnelige form. Melloms\u00e5ler av materialer med h\u00f8yere resilience reduserer derfor energitapet slik at energireturen i frasparket blir st\u00f8rre.\u00a0<\/p>\n

De moderne melloms\u00e5lematerialene har b\u00e5de h\u00f8yere compliance og rescilience enn tradisjonelle melloms\u00e5lematerialer, og gir derfor langt st\u00f8rre energiretur. I tillegg, p\u00e5 grunn av den lave vekten, kan man ved hjelp av disse materialene lage sv\u00e6rt tykke melloms\u00e5ler som gir god st\u00f8tdemping uten at vekten blir s\u00e6rlig h\u00f8y. St\u00f8tdempingen avlaster muskulaturen og utsetter tretthetsutviklingen betydelig, mens den lave vekten reduserer momentet, og dermed energien, som trengs for \u00e5 forflytte beina.<\/p>\n

Flere studier peker p\u00e5 at ogs\u00e5 karbonplaten, som ligger innpakket i melloms\u00e5len, sannsynligvis i st\u00f8rre eller mindre grad kan ha en positiv effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi ved \u00e5 hjelpe foten gjennom stegavviklingen, men \u00e9n studie som unders\u00f8kte dette fant sv\u00e6rt liten forskjell mellom to par Vaporfly hvor det ene hadde intakt karbonplate og det andre hadde destruert karbonplate. Karbonplaten vil uansett bidra med \u00e5 stabilisere de moderne melloms\u00e5lene som er sv\u00e6rt myke grunnet h\u00f8y compliance. En overgang som medf\u00f8rte den samme endringen for alle, og var derfor relativt uproblematisk.\u00a0<\/p>\n

\u00abDe er ekstremt sk\u00e5nsomme for muskulaturen, som kan virke skadeforebyggende, og slik tillate mer trening\u00bb<\/em><\/p>\n

Mange har v\u00e6rt bekymret for sportens integritet etter inntredenen av supersko. Utviklingen har virkelig skutt fart de siste \u00e5rene, og de fleste av v\u00e5re merkevarer kan n\u00e5 tilby en eller flere varianter. Det er ikke f\u00f8rste gang ny teknologi resulterer i bedre prestasjoner, heller ikke i l\u00f8ping som tradisjonelt har v\u00e6rt en relativt lav-teknologisk sport. Overgangen fra l\u00f8pebaner av grus til tartan er et eksempel. Likevel var dette en overgang som medf\u00f8rte den samme endringen for alle, og var derfor relativt uproblematisk. Til forskjell er innf\u00f8ringen av supersko en mer kompleks problemstilling, fordi skovalg kan avhenge av for eksempel \u00f8konomi, tilgjengelighet og sponsoravtaler. Ettersom det kan v\u00e6re forskjeller mellom superskoene i deres prestasjonsfremmende effekt, vil innf\u00f8ringen av disse derfor kunne p\u00e5virke ut\u00f8vere forskjellig. Denne overgangen kan derfor f\u00f8re til usikkerhet rundt sportslige prestasjoner. World Athletics har innf\u00f8rt nye presiseringer for konkurransesko i reglementet, men disse er ikke strengere enn at de tillater de fleste nyvinningene som allerede er p\u00e5 markedet.<\/p>\n<\/p>\n

Skoens effektivitet kan m\u00e5les<\/strong><\/p>\n

Det er likevel ogs\u00e5 positive sider ved superskoene. De er ekstremt sk\u00e5nsomme for muskulaturen, som kan virke skadeforebyggende, og slik tillate mer trening. I tillegg gir de en helt utrolig l\u00f8psf\u00f8lelse. Kanskje lurer du som mange andre derfor p\u00e5 hva som er den beste superskoen? Fra et prestasjonsperspektiv kan dette faktisk m\u00e5les! Rent fysiologisk bestemmes l\u00f8psprestasjoner over lengre distanser som for eksempel maraton av 1) det maksimale oksygenopptaket (VO2maks), 2) den anaerobe terskelen (laktatterskelen) og 3) l\u00f8ps\u00f8konomi (hvor mye energi det koster \u00e5 l\u00f8pe med en gitt hastighet; kompleks egenskap som bestemmes av b\u00e5de fysiologiske og biomekaniske faktorer). Alle tre faktorene kan forbedres gjennom trening, men l\u00f8ps\u00f8konomi kan ogs\u00e5 p\u00e5virkes av skot\u00f8y.\u00a0<\/p>\n

Den beste superskoen er derfor den som har st\u00f8rst positiv effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi, og L\u00f6plabbet har testet syv ulike modeller i nettopp dette.<\/p>\n<\/p>\n

Metode<\/strong><\/p>\n

Testen ble gjennomf\u00f8rt med kun \u00e9n fors\u00f8ksperson. Fors\u00f8kspersonen var en sv\u00e6rt godt utholdenhetstrent (terskelfart 19-20 km\/t; tid 5 km = < 14 min) ung mann p\u00e5 23 \u00e5r. Fors\u00f8kspersonen avsto fra hard trening og koffeininntak de siste 24 timene f\u00f8r hver testdag. Metoden vi benyttet er den gjeldende gullstandarden for testing av l\u00f8ps\u00f8konomi, som inneb\u00e6rer m\u00e5ling av oksygenopptak ved l\u00f8ping under terskelfart. N\u00e5r hastigheten er lavere enn terskelfart, foreg\u00e5r energiforbruket i all hovedsak aerobt (ved hjelp av oksygen), og bedre l\u00f8ps\u00f8konomi vil derfor kunne m\u00e5les som et lavere oksygenforbruk p\u00e5 bakgrunn av et lavere aerobt energiforbruk.<\/p>\n

Det var to ulike testdager med et par hviledager imellom. Hver testdag startet med 15 minutter standardisert oppvarming i et eget skopar. Selve testprotokollen var identisk begge testdagene med unntak av rekkef\u00f8lgen skoene ble testet. Rekkef\u00f8lgen var randomisert (tilfeldig) den f\u00f8rste testdagen, og reversert den andre testdagen. Protokollen besto av ett drag per testsko, og hver testsko ble derfor til sammen testet to ganger over de to testdagene. Alle testskoene var helt nye, og ble l\u00f8pt med i underkant av 1,5 km hver testdag. Hvert drag hadde varighet 5 minutter, og dragene var adskilt av 5 minutter hvile. Dragene ble utf\u00f8rt p\u00e5 en tredem\u00f8lle med helning 0% og hastighet 16 km\/t. I hvert drag ble det gjort kontinuerlige m\u00e5linger av oksygenopptak, puls og respiratorisk utvekslingskvotient. Kort tid etter hvert drag ble RPE (grad av utmattelse) og blodlaktatkonsentrasjon m\u00e5lt, som sammen med puls og respiratorisk utvekslingskvotient ble monitorert for \u00e5 avdekke eventuell tretthetsutvikling som i tilfelle ville kunne p\u00e5virke l\u00f8ps\u00f8konomi. Kroppsvekten ble ogs\u00e5 m\u00e5lt f\u00f8r teststart og etter hvert drag for \u00e5 monitorere dens eventuelle svingninger grunnet v\u00e6skeinntak og\/eller v\u00e6sketap. Testingen ble gjennomf\u00f8rt i et laboratorium med kontrollerte temperaturforhold.<\/p>\n<\/p>\n

Resultat<\/strong><\/p>\n

Alle syv skoene vi testet hadde en betydelig positiv effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi. De fleste forbedret l\u00f8ps\u00f8konomi med rundt 3,5 %, mens Nike-modellene forbedret l\u00f8ps\u00f8konomien med over 4 %, hvorav Alphafly ga den aller st\u00f8rste forbedringen.\u00a0<\/p>\n

B\u00e5de puls, respiratorisk utvekslingskvotient, RPE og blodlaktatkonsentrasjon holdt seg forholdsvis stabile gjennom begge testdagene, og ga derfor ingen indikasjon p\u00e5 muskul\u00e6r tretthetsutvikling i l\u00f8pet av testprotokollen. Kroppsvekt og temperatur endret seg mindre enn 1 kg og 1 \u00b0C i l\u00f8pet av testingen. Rekkef\u00f8lgen p\u00e5 skoene var randomisert, og ble etter f\u00f8rste testdag reversert. Forskjellene observert i l\u00f8ps\u00f8konomi var derfor lite trolig p\u00e5virket av disse faktorene, hvilket styrker sannsynligheten for at skoene hadde en reell effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi.<\/p>\n

\u00abAlle syv skoene vi testet hadde en betydelig positiv effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi\u00bb<\/em><\/p>\n<\/p>\n

Testskoene var i samme vektklasse som referanseskoen, men hadde likevel betydelig st\u00f8rre effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomien. I tillegg var det Alphafly som hadde st\u00f8rst effekt til tross for at den ogs\u00e5 var tyngst. Det ser derfor ikke ut til at det var vekten som var avgj\u00f8rende for den observerte effekten. Det var derfor trolig melloms\u00e5lenes materielle\u00a0oppbygning og geometriske utforming som var avgj\u00f8rende for forskjellene i effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi i v\u00e5re resultater.<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at resultatene m\u00e5 tolkes med forsiktighet. Det er tydelig at alle skoene hadde en betydelig effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi sammenlignet med referanseskoen. Det er derimot ikke like sikkert i hvor stor grad forskjellene mellom de ulike testskoene er av betydning. Til tross for at v\u00e5r l\u00f8per rapporterte samme subjektive oppfattelse av dagsform begge testdagene, kan det likevel ha v\u00e6rt en variasjon. Alle skoene ble dog testet begge dagene, og dagsformen skal derfor ikke ha hatt noen betydning for resultatene. M\u00e5leapparatet hadde derimot en feilmargin p\u00e5 2 % i m\u00e5lingene. At testingen ble gjennomf\u00f8rt to ganger reduserer betydningen av feilmarginen noe, men variasjonen var likevel s\u00e5pass stor at man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 vektlegge de sm\u00e5 forskjellene mellom flesteparten av skoene s\u00e6rlig tungt.\u00a0<\/p>\n

Man m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 generalisere resultatene, da vi bare gjennomf\u00f8rte testingen p\u00e5 \u00e9n l\u00f8per. V\u00e5r l\u00f8per var ogs\u00e5 p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn de aller fleste mosjonister. Det er derfor usikkert hvor overf\u00f8rbare resultatene er til l\u00f8pere med annerledes l\u00f8pssteg og p\u00e5 annet niv\u00e5. Likevel er resultatene styrket av at de i stor grad gjenspeiler resultatene fra studier som har unders\u00f8kt det samme. Studier har vist samme grad av effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi, og i noen tilfeller en enda st\u00f8rre effekt. V\u00e5re resultater viste en effekt mellom 3-5 %, som i teorien vil gi en omtrent like stor forbedring p\u00e5 utholdenhetsprestasjoner. Til sammenligning har effekten av bloddoping vist seg \u00e5 forbedre 10 km l\u00f8pstid med 3-5 %. Som et eksempel vil 3,5 % forbedring av et 2,5 timers maraton resultere i over 5 minutter forbedring.<\/p>\n<\/p>\n

Hva betyr resultatet for vanlige l\u00f8pere?<\/strong><\/p>\n

Hva betyr s\u00e5 disse resultatene for deg og ditt valg av sko? Skal du ut og l\u00f8pe konkurranse, enten det er offisielle l\u00f8p, mot en venn eller bare mot deg selv, vil du utvilsomt f\u00e5 en fordel av supersko da de alle sammen har en betydelig effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomien. Superskoene er ogs\u00e5 sv\u00e6rt sk\u00e5nsomme, og vil derfor redusere belastningen p\u00e5 kroppen som videre tillater mer trening. Mellom de ulike superskoene ser det ut til \u00e5 v\u00e6re relativt sm\u00e5 forskjeller, og det vil derfor v\u00e6re naturlig og ikke bare vektlegge den prestasjonsfremmende effekten, men ogs\u00e5 andre ting som komfort, estetikk, stabilitet, slitestyrke og pris i valg av sko.\u00a0<\/p>\n<\/div>\n

\"\"
\n\"\"<\/p>\n

\n

L\u00f8ps\u00f8konomi for hver testsko er illustrert i form av prosentvis forbedring av l\u00f8ps\u00f8konomi ut ifra m\u00e5lt oksygenopptak sammenlignet med referansemodellen Adidas Adios 5. S\u00f8yler viser gjennomsnittsverdier p\u00e5 bakgrunn av begge testdagene. Testen viser at det ikke er signifikant forskjell mellom superskoene, men at alle ser ut til \u00e5 gi betydelig effekt. Vi anbefaler deg derfor \u00e5 komme innom en av v\u00e5re butikker hvor du kan pr\u00f8ve ulike modeller og finne modellen som er den beste for akkurat deg<\/em><\/p>\n<\/div>\n

\n Forrige side<\/a>\n<\/p>\n

\n Neste side<\/a>\n<\/p>\n


\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forrige side Neste side L\u00d6PLABBET TESTER L\u00f8peskoens effekt p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomi Lurer du, som s\u00e5 mange andre, p\u00e5 hvilken l\u00f8pesko som er den beste superskoen? Fra et prestasjonsperspektiv kan dette faktisk m\u00e5les! Tekst: Eivind Holsbrekken, L\u00f6plabbet OL i Rio 2016 markerte et drastisk skille i utviklingen av l\u00f8pesko, da verden fikk sitt f\u00f8rste m\u00f8te med dagens […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":16,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-4912","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/4912","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4912"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/4912\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5530,"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/4912\/revisions\/5530"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheim-maraton.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4912"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}